Herremingud!
Hun er en andalusier-hoppe. Muskuløs, men elegant. Jeg har forsøkt å ri en andalusier, i Ronda, under Feria Goyesca for noen år siden – og så dukker det opp en her også – og denne har jeg ikke ridd. Jeg vet ikke om det er mulig å ri henne. Jeg har kikket på henne, studert tanngarden – den er som den skal være, eller bedre – den er bedre enn den skal være.
Min kunnskap om hester er minimal. Det er tennene, og det er som med italienske biler – det er linjene, kurvene, formene – man kjøper ikke en italiensk bil fordi den er vedlikeholdsfri og til å stole på. Man kjøper en italiensk bil fordi man elsker formen på den, og man tar plunderet på kjøpet, fordi når de virker, så virker de så sjukt bra – og slik er det også med en andalusier-hoppe.
Hvis man kan noe om biler, så kjøper man ikke italienske biler – og hvis man kan noe om hester, så kjøper man ikke hest.
Bær over med min entusiasme, og mine lange setninger. Denne hoppa, denne nye hoppa – hun sparker. Det gjorde den Ronda-hoppa også, hun sparket ut begge fortennene mine, jeg har nå en fortann i plast og en fortann i porselen, og jeg hadde glemt reiseforsikringen – så jeg måtte dekke tannlegeregningen selv, og når jeg nå ser på denne nye hoppa, så iser det i tennene.
Kan en hest smile?
Jeg er sikker på at denne smilte til meg, og det var vennlig, og likevel ikke. Hun kjente igjen noe i blikket mitt – kanskje både beundringen og frykten, og disse tennene – overraskende hvite til hest å være, var brettet frem under nesten obscøne lepper – menneskelige – utfordrende; bare prøv – du kan se men ikke sett på meg noen sal.
Kameler er mannevonde, bikkjer er det, kanskje også hester – det kommer an på hvordan de har blitt behandlet, eller grad av frihet. En hest som er dårlig behandlet, uansett hvor gode tennene er og hvor grasiøse de er – blir stri. Hvis den har vært fri, og noen forsøker å gjøre noe med friheten, skal det noe til å vinne tillit – når jeg vet så lite om hester, så kunne jeg forsøkt en hestehvisker, akkurat som jeg har en overbetalt mekaniker til min italienske bil – men da er det mekanikeren som får tilliten, og ikke jeg.
Dessuten er det ikke sikkert jeg vil. Jeg handler bil med hjertet – jeg kan ikke handle en andalusier med samme metode, eller kan jeg?
Helvete, jeg pleier i alle fall å prøvekjøre bilene jeg kjøper – bilen prøvde jeg en eneste gang, og det var rett til banken fordi det var det eneste jeg ønsket – det eneste som sto i hodet på meg; å kjøre mere italiensk bil.
Det er ikke sikkert jeg vil opp på akkurat denne hoppa, selv om hun tillater det. Det er alltid sånn, er det ikke – at det er hoppa som bestemmer og ikke rytteren? Det kan se ut som om det er rytteren, det er rytteren som svinger seg opp på ryggen hennes, rytteren som setter sporer, drar i bissel, forteller hvor hun skal gå – men det er alltid på hennes nåde.
Jeg har temmet en hest! Hah! Hun kan kaste deg av bare hun bestemmer seg for det.
Jeg er tilbake i Ronda. Hoppa hadde sparket så hardt at jeg pådro meg både smerte og hjernerystelse. Jeg gjorde den genistrek at jeg døyvet dette med Paralgin Forte og Four Roses, og hadde vondt og jeg hadde vondt, og jeg tenkte helvetes hoppe, og jeg la meg på rekkverket på broen som knytter gamlebyen og den nye sammen. De har henrettet folk i årtusener ved å kaste de over kanten – helt fra vi begynte å skrive historie og frem til 2. verdenskrig. Etter dette har folk kastet seg over kanten av fri vilje.
Selv tenkte jeg å overlate dette til tilfeldighetene – rekkverket er like bredt som skuldrene mine er brede – og jeg lå altså på rygg å ventet på søvnen og tenkte at ett eller annet sted i søvnen ville jeg snu meg over på siden, og jeg ville falle i på fortauet eller jeg ville falle i avgrunnen.
Jeg sovnet.
Når jeg våknet lå jeg i en himmelseng med knirkende hvitt sengetøy. Jeg våknet av hjortene som ropte i brunst utenfor vinduet – rett utenfor, trodde jeg – og det var før jeg var klar over at det var hjort, det var bare lyd da, for jeg hadde aldri hørt lyden av hjort i brunst.
Å ri en andalusisk hoppe er brunst. En italiensk bil er brunst, det er ingen forlenger av noe slag – det er brunst – å skyte automat med en 12 millimeter (.50 BMG) er brunst, man skyter verden i filler med verdens hardeste ståpikk.
Digresjoner dette, jeg hadde blitt reddet idet jeg var i ferd med å rulle ned på fortauskanten. Idiota boig!, sa damen som kom inn, hun var like hvit som sengetøyet – og hun snakket katalansk – sannsynligvis fordi hun var katalaner, og hun drev en EU-støttet eikefarm i Andalucia. Jeg var like lite klar over at det var katalansk som jeg var klar over at det var hjort – dette kom til meg etterpå. En eikefarm produserer vinkork. Det var jeg heller ikke klar over før etterpå, verken det – eller at det tar åtte-ni år før barken på eikene er tykk nok til å høstes, og at det er omreisende sigøynere som gjør jobben mens de bor i skogen.
Denne kvinnen reddet meg altså, fra et fall på nitti centimeter, og hun fikset time hos tannlegen.
Så, hva skal jeg gjøre med den hoppa?
Er hester kloke, eller er de store brune og kloke øynene bare store brune øyne?
Mine er i grenseland mellom azur- og naivblå. De står til lakken på bilen.
Oi! Dette er virkelig noe! Veldig bra. Driv og humor. Herlig!
“Hvis man kan noe om biler, så kjøper man ikke italienske biler – og hvis man kan noe om hester, så kjøper man ikke hest.”
He,he,he :-)
PS! Alle med store, brune øyne er kloke ;-)
Nå snakker vi Art.
Jeg vet du liker den spanske vrien, Andersen.
Denne spanske vrien er vrien.
Det uforutsigbare, utemmede ved det spanske. Joda. Ri henne inn Arthur.
Jeg likte saften i teksten.
Hvis jeg lever til å fortelle deg om rittet, Andersen – så skal du få historien.
Menn imellom.
ri henne, Arthur
(hvis du tør)
Hun viser ikke tennene
Arthur. Du skriver knallbra for tiden. Rett og slett.
Denne teksten er det virkelig klasse over.
Metaforene er helt suverene.
*Setter meg ned og venter spent på boken ….*
:)
Takk skal du ha Anne – jeg håper det er en stim som varer.
*vrinsk!*
Yiii-ha!
Just hit the road Arthur! Hva gjelder bil, hest & kvinner finner likevel ingen fullgod bruksanvisning… heldigvis. Ikke for gode tekster heller, selv om man skulle tro du satt på deler av bruksanvisningen, for dette svinger. :)
Thanks, Bakke.
Vi tegner kartet etterhvert som vi går – på bil og kvinner.
Hest vet jeg ikke så mye om.
Det er så utrolig mye energi i teksten! Det liker jeg. Tipper at bloggeren løfter minst 120 kg i tekstbenken, og det skal bli spennende å se om denne Park er sterk nok til å løfte en hel roman. God påske!
Takk Christian,
Jeg vurderer fremdeles å melde meg på i konkurransen, det har gått mest i markløft, men vekta skal over hodet.
God påske!
3 days after…
and then…
then 636 days
Still, she’s a manful to ride. Have been educating myself as a horsewhisperer, school by correspondance, and still struggeling a bit to find the right tone of voice.
HAHAHAHA!!!!!
You know she does love that you do that (and ride her, and … ja!)
:-*
Oh yes, she is responding.
Ingen grunn til å ha dårlig selvtillit.
Jeg tror en grense ble krysset ved siste korsvei, og er usikker på i hvilken grad jeg setter pris på det.