Mannen din er litt treg, akkuret som resten av de.

Dette er åpningen jeg finner, mens jeg tenker på åpningen. Den dukker opp i en film på TV2, og jeg sier takk. Vi er det noen ganger, i kvinnens øyne, litt trege, de gangene kvinner har tenkt ferdig før de sier noe og de har et forsprang på oss. Menn generelt, er altså litt trege – sett med kvinneøyne.

Tror forøvrig at det finnes mye shady holdninger blant menn generelt når det kommer til kvinnesyn.

Jeg er ikke ute etter å arrestere Karianne heller, for å tvitre dette, vi manøvrerer verden, og sannsynligvis var det ikke ment som jeg oppfattet det (jeg er som sagt mann), men det fikk meg til å tenke.

Jeg selv er hva vi kan kalle unik. Med det mener jeg at det ikke finnes min like noe sted i denne verden. Jeg kan altså ikke være menn generelt. Vi kommer i typer. Jeg finner altså mange som ligner på meg, men ingen som er helt der. Vi kommer i variasjoner over et tema. Jeg kan ha brødre i blodet nærmest, som er nesten helt lik i meninger, i handlinger, kanskje også i utseende – de kan være på denne halvdelen av jordkloden, eller på den andre – men så har de ikke opplevd hva jeg har opplevd, gått den skolen jeg ikke har gått, eller gått en jeg ikke har gått – ingen har gått min løype.

Kanskje jeg har en eksakt asiatisk kopi, men så skiller landet, kulturen, fargen. Kanskje jeg har en eksakt kopi fra Torsken eller Gryllefjord, men så tar han enda siesta, fordi de tar siesta enda i Gryllefjord, etter et forlis av en galeas eller hva det heter, på syttenhundretallet. Jeg sover ikke ettermiddagslur, og langt mindre midt på dagen.

Hva vi har til felles alle sammen, er at vi ser på kvinner. Selv homser ser på kvinner, men på et annet vis – som vi menn ser på menn kanskje (hvis vi ikke er homser), uten seksuelle baktanker. Til og med kvinner ser på kvinner, og den store hemmeligheten avslørt i avisen i dag, er at vakre kvinner blir hatet av kvinner som ikke er fullt så vakre. Jeg visste det. Jeg har sett kvinner med hat i blikket, som har kikket på min kvinne, fordi hun er så strålende vakker. Det er sant at selvtillit er en kvinnes vakreste smykke. Den får selv middelmådig utseende kvinner til å skinne, og spesielt når den sitter både i hode og hofter.

Noen ting er naturgitt, jeg pleier å si det er biologi. Så er det litt kjemi også. Det er når vi oppfører oss mot bedre vitende, de gangene vi står forvirret igjen etterpå, med bustete hår, og lurer på hva sopm skjedde. Det kommer ingen mann utenom. Ingen kvinne heller. Kvinner har 237 grunner til å ha sex, melder The Guardian, noe vi visste allerede i 2007, men det er påske – og noen nyheter kan man godt resirkulere – noe Dagbladet bekrefter til stadighet, som om sex er en nyhet.

Noen menn har viten i tillegg til biologi, kjemi, og natur. Det er ofte forskjellen på menn, og på hvordan menn ser på kvinner. De står ikke forvirret igjen etterpå. Selv er jeg konstant forvirret i enkelte sammenhenger, men noen ting vet man bare. Jeg vet at jeg er en gris, fordi det går en grense for når man er en ung mann med sunne interesser (som kvinner), og når man bikker over til noe annet – men det er øynene som ser også – jeg er en gammel gris for de unge jentene, for de ferske guttene – hvis de lytter og skriver og tar alt bokstavelig, men for voksne mennesker er jeg en voksen mann med sunne interesser (og da ikke kvinner generelt, men min kvinne – selv om hun er min it’s complicated og jeg ikke vet hvor det tar veien.)

Joda, jeg tenker mitt om kvinner generelt også. Det er derfor vi ler av vitsene, av svigermor, av klimakteriet og PMS, av rødstrømpene, av detaljorienteringen og planleggingen for alle eventualiteter og kriser, men der er noe naturgitt over det også, å se farene utenfor huleåpningen for småhvalpene – og det er en manns greie å være uvøren, dristig og eventyrlysten – for det skal mat inn i hulen, og han skal drepe den kobba eller den sebraen – og så får hun stå på neset eller utenfor hytta og be til en eller annen Gud om at han kommer tilbake, ikke bare i egen person, men også med forsyningene.

Menn har ikke 237 grunner til å ha sex. Menn har mer enn en grunn til å ha sex, men øyhhh, 237 er i overkant. Å lage barn, er ikke alltid en av de. Ikke for meg i alle fall. Kanskje, hvis jeg hadde vanskeligheter med det for lenge siden, at jeg måtte treffe egget med matematisk presisjon, og med legehjelp, ville jeg hatt sex for utløsningens og en eventuell unges del, men min daværende kone vasket trusene mine, og så var hun gravid. Jeg har sex for gøy, for min nytelse, for hennes glede – det er tre, det er et kinderegg – og hvis jeg ikke får dette kinderegget, men kanskje bare to av elementene er på plass, så kan det være det samme med hele greia.

Jeg, som mann, har kanskje shady holdninger til kvinner, men jeg er i alle fall åpen på det. Jeg liker ikke alternativdamer veldig godt. Jeg har virkelig trøbbel med auradamer og prinsesseengler – med kvantefysikk som behandlingsmetode, med krystaller og drømmefangere. Hvis en kvinne har kjøpt en coachutdannelse på et gatehjørne og gått på kurs en helg, hvis hun driver gestaltterapi mens hun enda er under tredve – så generaliserer jeg i forhold til alternativdamer. De går i samme sekken hele gjengen, sammen med de som ser på Åndenes Makt. Jeg liker ikke blodfeminister heller, men det er ikke kvinner som gruppe, de er kvinner som deler en religion nærmest, så da generaliserer jeg kanskje ikke om kvinner likevel. Dessuten, når man setter tennene i skuldra på en blodfeminist, så er hun ikke i tvil om at hun er kvinne, og hvem som passer på i huleåpningen.

Jeg tenker den eneste gangen jeg generaliserer om kvinner, er når kvinner sier menn generelt. De gjør det. Mødre gjør det. Man er lik sin far, far var så typisk menn flest – søstre gjør det, partnere gjør det, avisene gjør det, de kulørte ukebladene gjør det – om man skal finne nyenser, så må man kanskje til skjønnlitteraturen – i tillegg til at man kan bla i Menn fra Mars og Kvinner fra Venus (I og II) når man sitter på do, slik at man skjønner forskjellen. Menn fra Venus kan de fleste av oss glemme.

I området hvor jeg bor nå, i Kvadraturen, skifter byen ham rundt klokka fem på ettermiddagen. Det slutter etterhvert å sitte pene jenter og gutter på kaffe- og lunsjbarene. Først kommer de ikke så pene mennene ved femtiden, så kommer de litt pene og litt mindre pene – men ikke så aksepterte arbeidende kvinnene på jobb. De kommer i skumringen, med unntak av lunsjhorene, som jo er der i lunsjen. De er lysere i huden og jobber kanskje bare en time til halvannen om dagen, akkurat nok til dagens doser – men hva vet jeg?

Uansett hvem de er, før klokka fem, etter klokka fem, så er det ikke en eneste av de (av oss) som er lik, som tenker likt, handler likt. Det er 3000 horer i gatene i Oslo gjennom året. Det går hundretusenvis forbi uten å handle, et hundretalls gjengangere handler fast – noen gjør det en gang, og jeg tror – de aller fleste gjør det aldri. Menn er horekunder. Jeg betaler for det, for disse noen hundre gjengangerne. Jeg nekter å gjøre det. Selv horene ser på meg som det svenskene kaller en torsk, uten unntak. Ser jeg de på avstand, og krysser gaten for å slippe, så krysser de over til samme siden av gaten som meg og sier pssst mister, hey sexy, want some company? Noen ganger freser jeg til de. Andre ganger smiler jeg og sier nei takk, jeg kan si hyggelig at du spør, men... eller jeg kan si i valget mellom deg, og selvbetjening, velger jeg selvbetjeningen – eller jeg kan ljuge å si at jeg er nypult og fornøyd.

En gang kommer jeg kanskje til å foreslå no cure, no pay, men er engstelig for å bli tatt på ordet.

Jeg liker ikke å bli ledd av fordi jeg er mann. Jeg liker ikke å bli frattat min rett til å mene noe, fordi jeg er mann. Jeg er ingen “snill onkel”, Pelone – og likevel, takk for illustrasjonen. Det er nesten litt trist å komme trekkende med alder, men jeg mener greier fordi jeg har nådd en viss modenhet både i hue og på legitimasjonen. Alderen fratar meg ikke retten til å mene noe, tvert imot, den kvalifiserer meg, og jeg har aldri bydd en godtepose frem til småjenter for å få sex – ikke sigaretter heller – aldri, og jeg kommer aldri dithen. Jeg har nesten sett menn kjøpe smågutter for to sigaretter. Jeg hater menn som kjøper sugeturer av smågutter for to sigaretter.

Det er greit å generalisere av og til. Jeg ler av meg selv, av menn som art, like mye som jeg fortviles av arten og meg selv til tider – og unnskyld meg, ditto for kvinner. Så kan du mislike dette ditto, men jeg håper aller mest at du ler litt av det.