Var jeg konge, ville jeg vurdert å bygge en hovedstad i Saltdalen. Jeg mister litt pusten hver gang, og kanskje spesielt nå, når det spruter vann i fritt fall fra fjellene nesten rett ned på Europavei 6, noen tunge og harde, noen som bare risler, og så disse brudeslørene da.
Jeg har kjørt 1800 kilometer, sikkert en drøy omvei, fordi jeg stolte på Navigon og ikke Google maps en periode. Navigon foreslo ay jeg skulle kjøre Bergen – Henningsvær via Oslo, men jeg skjønte det var noe galt fatt på Fagernes, og dreide av mot Beitostølen for å komme til Otta.
Vet de ikke at det er sommer på Beito? Her dukker jeg opp klokka fire på morgenen, og så er den vinterstengt frem til klokka åtte. Vel, jeg får sove. Jeg kunne kjørt før, men hadde litt sexytime med Silvia – eller “litt romantikk,” som LittleMissAttitude antydet før hun gikk til sengs klokka 20:51:17. Når jeg tenker meg om, så kunne jeg ikke ha kjørt før…
Om jeg var konge, ville jeg i alle fasll vurdert en hytte i Saltdalen et sted nær nok et vannfall og en kulp.
Valdresflya – RV 51
Jeg våknet ved bommen klokka halv åtte, og så hadde de åpnet uten at jeg merket det, en halv time for tidlig. Lastebilene som sto der da jeg sovnet, var forsvunnet. Jeg tok meg ikke tid til tannpuss, jeg gurglet Listerine, jeg har alltid en flaske Listerine i bildøra, for hvis jeg tar en sigarett, og skal hjem til Silvia og skal kysse litt – så skyller jeg munnen før jeg går inn. Hun har både slått opp og fridd, heldigvis i den rekkefølgen. Ikke et sånt kirkefrieri, men et du er min mann-frieri – og jeg tenkte meg ikke om mer enn et sekund før jeg rødmet og sa ja.
Hun kunne ikke se at jeg rødmet. Det kom på WhatsApp. Man er da en del av tastegenerasjonen, og som dere ser av lingoen, så er vi på mer enn to språk også.
I alle fall. Det var vinterføre over hva den nå heter – Valdresflya? Forsøk å kjøre opp fra snaufjell til enda snauere fjell med lavfrofilerte vinterdekk, eller fire kjelker som jeg nå kaller de. Jeg så snødekket komme mens asfalten enda var svart, tenkte faen heller, og ga gass. Jeg er god på å gi gass, og så hender det at jeg henter meg inn igjen når det slipper – og det slapp på alle fire samtidig.
Proposal
Ingenting galt kunne skjedd, brøytekantene var mannshøye på begge sidene – men jeg hentet meg inn, og spant resten av bakken med 30 graders vinkel på stasjonsvogna, og håpet at det ikke var veldig nedoverbakke og svingete på andre siden. Det var det ikke. Hadde jeg hatt Jaguar eller noe, måtte jeg ha snudd, men jeg er en god sjåfør.
Nord-Trøndelag er kjedelig. Det eneste positive med Nord-Trøndelag på vei nordover, er at den passeres. En ekstra opptur på veien, er at det ikke er en eneste fotoboks mellom Steinkjer og Henningsvær. Jeg tenker det er en form for positiv diskriminering for folk som bor nord for Steinkjer. Nå er ikke en Mercedes stasjonsvogn noen fartsmaskin, den er ikke bygget for komfort heller, så jeg tror jeg har brutt opp en vannski-skade fra 1993, der jeg gikk i spagaten helt ufrivillig, fordi to 350 HK Mercurymotorer forsøkte å dra meg opp på vannskiene uten at kroppen helt var klar for det – og jeg gikk altså i spagaten samtidig som jeg fikk rectum fylt til randen av Mjøs-vann.
Likevel, hvis det faktisk er en fotoboks jeg ikke har sett langs E6, så vil jeg kanskje få en beskjeden bot i postkassa, hvis de finner ut hvor jeg bor nå.
Broen Henningsvær – 17. mai klokken 16:30
Jeg er konge. Nå er dronningen et stykke fra Saltdalen, og man drar ikke til Saltdalen for å se på den. Man ser den tilfeldigvis hvis man en gang kjører den. Konger gjorde litt som de ville i gamle dager. De sa at Her skal byen min ligge, og så lå den der – helt uten at dronningen fikk et ord med i laget (og hvis hun fikk, så står det ikke mye om det i historiebøkene). Når jeg tenker meg om, så er jeg ikke konge heller, men det kjennes sånn, bare uten all denne vinkingen fra balkongen.
Hun vinket fra balkongen da jeg dro, uten at jeg så det, fordi jeg fiklet med denne GPS’en som skulle lose meg raskest mulig, og kortest mulig til Henningsvær. Jeg vinket, sa hun på telefon til meg senere. Selv om jeg ikke så det, så er det nå godt å tenke på at hun gjorde det.
Jeg ble innstilt på andreplass i en jobb i Bergen sist tirsdag. Det er mitt lodd å bli innstilt på andreplasser i Bergen. Denne var jeg spesielt skuffet over å ikke få, fordi den var skreddersydd i utlysningsteksten. Jeg trodde lenge du skulle få den, sa sjefen for virksomheten. Er ikke du sjef?, svarte jeg. Jo, men vi trengte noe annet enn hva som sto i utlysningsteksten. Sannheten er at de velger lokale helter, de velger sine egne før de velger noen som ikke er sine egne – så jeg sa til Silvia at nå pakker jeg og drar, for jeg er mann – og selv om du og jeg er helt sjef sammen, så må jeg gjøre noe – selv om jeg vil ha like mye igjen på konto om jeg sitter på ræva i Bergen, eller arbeider nordpå. Ingen kvinne skal ha sin mann sittende på ræva mens hun er på jobb.
Det blir mye torsk og turister frem til slutten av sesongen. Min jobb er å få folk til å drikke mer enn de hadde trengt å drikke, kanskje lage bacalao, kanskje ro en båt, kanskje bære fat med mat – jeg er sabla god på mat, men jeg tror ikke jeg kan spørre om noen har lyst på mer alkohol, fordi staten ikke liker at noen oppfordrer andre til å drikke enda mere, for det kan føre til både alkoholisme og kone- eller manneplaging.
Først må vi få hotellet på stell. Første busslasten kommer om få dager. I mellomtiden, hvis du er fra Bergen og leser dette, og kanskje også har rekruttering i tankene til høsten, så legg igjen en kommentar her nedenfor – og til alle mine venner – dere er velkommen når som helst. Jeg holder mat (og losji hvis jeg får stor nok innkvartering.)
Så satser jeg på at dere drikker nok til at det likevel går i pluss.
I miss you, et trobo a faltar – allerede.
Tvi tvi and brake a leg Arthur !
Du veit, eg heier på deg..
..og henne :)
Marieklem, ein sterk ein.
takk Marie :D
Takk Marie :-)
Dette ser lovende ut. Innkvartert på rom 20, på badet hanger downlightsene løse i himlingen, en storm har tatt brygga, men de fikser. Det er som sagt nok å gjøre til første busslast kommer – og hun litauiske dama som har okkupert tv’n i underetasjen, snakker verken norsk eller engelsk – men hun ser på Elling.
elling er fin han, det er du også :)
i liked the change of names… l like when you say in in my ears and… you know…
i miss you, already.
Silvia…
God tur til B:lona i morgen. Kom hit snart!
No har eg nett sett nrk1, Levande landskap,frå ditt rike, vakkert :)