Flerogtjue båter er på vei fra Vestlandet til Henningsvær, fordi det er kuler på havet. Disse bulkene som dukker opp, er makrell. Langs kaia i Henningsvær ligger det fiskebåter uten kvote. Jeg vet ikke hvem som sov, men Mons fra Austevoll har ikke sovet.

Mons fra Austevoll har tjue tonn makrell i ei not, fisken skal drite seg tom, så kommer det en større båt med en svær jævla suger og suger opp denne makrellen, og Mons har gjort seg to hundre tusen kroner i ett eneste kast fra en 37 fots sjark – og har åtti tonn igjen å fiske – så gjør matematikken.

Multipllisèr med nesten tredve båter som er her, eller er på vei.

Man spiser ikke makrell nordpå. Hvis de fisker den, så bruker de den som åte når de skal egne line. Makrellen beiter på døde dyr som ligger på bunnen, sier de som har sett eller fått døde dyr opp fra bunnen. Dessuten hører den ikke hjemme her. Den kunne holdt seg på Sørlandet.

Makrellen, sier de, jager vekk den andre fisken. Når makrellen kommer, får de ikke sei og torsk. Jeg skjønner torsken, hadde jeg vært så lite aktiv som en torsk er (noe jeg kanskje er) og det kommer stimer som lager kul på havet, der alle er på speed og har ADHD, så hadde jeg også svømt under en stein (trukket dyna over hodet).

Jeg har håp for 2013. Det satt lokale fiskere på pub’en i går kveld, som snakket med Mons fra Austevoll, og en av de lokale sa de kanskje burde revurdere sin holdning til makrell. Jeg sa det var smart, for det er ikke sånn at vi bare kan jage den sørover igjen.

Det er da snakk om stimenes frie vilje.

Mons lurte også på hva Henningsvær hadde å tilby, annet enn det han kunne se, så jeg snakket litt om kultur og kunst, det lille jeg vet.

Ikkje snakk til meg om kunst. Når eg ser ein kul på havet, då ser eg kunst. Da é mest so ein kan bli religiøs av da.