Jeg vet ikke hvor mye debatten “ruller” etter Anne-Marie Slaughters innlegg om likestilling i The Atlantics, men den har ført til et par reaksjoner i Aftenposten – nå sist fra likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
Nordmenn holder rotfast på gammeldagse holdninger.
Jeg er usikker på om det er holdningene som er gammeldags, eller om det er en praktisk løsning, fordi de aller fleste skjønner at det er forskjell på menn og kvinner og på hva menn og kvinner er gode på. Det er flest menn som er gode på å være bakere, murere, skarpskyttere, og ledere. Samtidig, de kvinner som ønsker å være murere og ledere, får lov til å bli det – og kan sannsynligvis utføre jobben bra nok.
Det er mulig en kvinnelig murer vil ha litt mindre støyp i trillebåra enn en mann. Det er også mulig at de myke verdiene en kvinne har som leder, koster en krone eller to mer enn det ville kostet med en mann ved roret. Etter et google-søk slår den ene undersøkelsen den andre i hjel, og kanskje er det mer trivelig og koselig på jobb med en kvinnelig leder, hvis man ikke er kvinne som arbeider under kvinne – for da kan man slite.
De aller fleste av oss kvinner og menn, er fotsoldater, og ikke ledere. Vi er nesten alle hamstere som går i hjulet, og når det går rundt, så produserer vi elektrisitet. Et fåtall ledere står på utsiden og kontrollerer hvordan elektrisiteten fordeles – og så er det her likestillingskampen foregår?
- Det er både sant og ikke sant at «vi kan få alt». Vi har mulighetene, men står fremdeles ganske rotfast på holdningene om hvem som har ansvaret hjemme og hvem som skal ha dårlig samvittighet dersom ikke alt er på stell, sier Ørstavik.
Jo, så foregår den i heimen også. Jeg vet ikke hvordan folk har det hjemme, hvordan menn og kvinner fordeler oppgavene seg imellom, hvordan våre rotfaste holdninger torpederer den offisielle standard for hvor mange ganger en mann skal ta oppvasken og hvor mange ganger en kvinne skal klippe gresset. Jeg vet at menn tar mer ansvar for husarbeid enn han gjorde for tredve år siden, at han skifter mere bleier – men jeg er ikke sikker på at kvinnen klipper mere gress enn hun gjorde før.
Den helt store bomben, min innrømmelse – er at jeg liker å bære koffert. Jeg bærer ikke hvemsomhelst sin koffert, men jeg liker å bære min kvinnes koffert. Jeg liker å holde jakken for henne, å åpne dørene for henne. Jeg liker sågar å lage mat til henne, og at hun tar oppvasken etterpå. Jeg liker at hun serverer meg kaffe, eller setter fram et glass vin – eller å bli dullet litt med. For å gjøre det hele komplett, jeg liker at hun hviler på sofaen, at jeg shiner kjøkkenet mens hun hviler – det er vinn – vinn for oss begge, hvis det er sånn at vi skal ha overskudd på kvelden til å få pult. Noe av det beste forspillet som foregår i heimen, er at mannen desinfiserer badet.
Jeg er for at kvinner og menn skal ha lik lønn for likt arbeid. Jeg er usikker på om det er likestilling eller likeverd. Det er kanskje likeverd vi er ute etter?
Kvinner kan velge helt fritt i #dettalandet, og de gangene de velger et tradisjonelt manneyrke, og bidrar til bunnlinja på lik linje med en mann, så skal hun ha det samme i lønningsposen. Det går begge veier, en mann skal ha samme lønn som en kvinne i “de myke” yrkene.
- Vi har langt å gå før arbeidslivet er designet for et familieliv. Åtte av ti rådmenn er fortsatt menn, hvorfor er det sånn? Er det fordi vi konstruerer lederstillinger som passer til liv uten barn? (Ørstavik)
Jeg tror ikke vi konstruerer noe som helst, for at rådmenn skal få være menn. Jeg tror kommuner har oppgaver som skal løses, og så søker menn og kvinner som er kvalifisert. Deretter får den (på papiret) best kvalifiserte personen, jobben. Ørstavik vil ha sanksjoner mot arbeidsgivere for at kvinner ikke skal bli utestengt. Konspirasjonen her over, og sanksjonene hun etterspør, gjør det ikke enklere for noen.
Jeg tror det er sant at kartet ikke stemmer med terrenget, at vi har en politisk vedtatt likestilling som ikke gjenspeiler folks holdninger (eller praktiske sans). Det eneste stedet jeg kan se, der det ikke finnes politisk vilje til likestilling, er i barnefordelingssaker. Det er fremdeles mor som blir tilgodesett når det er spørsmål om “barnas beste”.
Myndighetene har her tatt inn over seg at mor er bedre på omsorg enn hva far er. Her er det overenstemmelse mellom politikere og oss som går i hamsterhjulet. Jeg sier ikke at far er en dårlig omsorgsperson, alt kan læres – som en kvinne kan lære å bli murer, kan en mann lære å bli omsorgsperson – men kvinnen har dette genet i seg – akkurat som mannen har dette genet som gjør det mulig å ha mere støyp i trillebåra.
Det eneste dette paradokset kan brukes til, er når menn påpeker at vi ikke har likestilling, så lenge barnefordelingssakene går i mors favør i 90 % av sakene. Her er det slik at de menn som vil, oftest ikke får.
Kvinner som vil bli sjefer, får lov – men som oftest er det slik at hun ikke vil.
Det må hun få lov til å ikke ville.
Her har du tenkt og skrevet mye lurt. Jeg har ingen umiddelbare innsigelser.
Jeg som hadde håpet på en skikkelig fight på grunn av min manglende evne til… Ja du vet…
Jeg har ingen formening om hva du mangler evnen til… Det ville vært dumt av meg å gjøre et poeng av det.
Knakende godt skrevet.
Jeg liker innlegget ditt godt, du mann som liker å bære koffert. Kanskje det er for lite fokus på muligheten for at kvinner og menn har forskjellige verdier, og hvordan vi skal bruke dette til beste for alle i samfunnet.
Jeg fant bloggen dn via Sotengelen og jeg nyter det jeg leser. For meg som singel har det vært vanskelig å finne en mann som opprettholder en del av de tingene jeg setter pris på ved en mann. Som å bære kofferter, holde jakken, åpne døren. Høres banalt ut for mange, men for meg har det med grunnverdier og det å sette pris på det man har.
Jeg synes ikke det å ta oppvasken er det morsomste etter middag, men for at mannen min skal få slappet av og la maten synke inn gjør jeg det gjerne, fordi han gjør så mange andre gode ting for å ta vare på meg.
Jeg synes det er trist at vi presses til å velge anderledes enn vi vil, fordi det er mer politisk korrekt, eller fordi det gir oss mer kustus. Jeg husker søstern var dødskuul når hun gikk elektro på videregående. Alle så opp til henne og hun ble til og med interviuet i lokalavisen. Matcho og tøff! Det gikk over og hun fortsatte studiene med sosiologi. Den feminine siden i henne og lysten til å jobbe med mennesker kontra maskiner vant. Hun fikk ingen klapp på skulderen da gitt, men jeg heier på henne fordi hun faktsk velger det hun selv har lyst til, kke det som gir kustus eller er tøft fordi det skiller henne fra mengden.
Det må bli greit igjen at vi velger det vi vil, og ikke annet selv om mulighetene er der. Det virker som om enkelte er skuffet over at vi ikke hopper inn i det nye livet de har gitt oss muligheten til å leve. Men det er jo våre liv ikke sant?
Takk for flott innlegg.