Jeg vet ikke helt hvilken type fryd jeg får av å lese kvinnemagasinene mens jeg sitter på do. Skadefryd, kanskje? De er her alle, Cosmopolitan, Det Nye, Stella, Elle, Kamille, Costume – ikke fordi de er kjøpt på Narvesen, men fordi de bare kommer til oss (sammen med et sporadisk Vi Menn og en ukentlig Donald Duck).

Stella spør i novembernummeret: Kan juice erstatte mat? Så ser de nærmere på trenden. Jeg blar meg gjennom stylingtips om sotede øyne, flotte hudoverflater, og høye hæler. Jeg loses gjennom de korte jakkene for høsten og høstens armytrend. Vel og bra. Stella er ikke det jeg frydes mest over.  Det henvender seg til et mer voksent segment enn Cosmo.

Cosmo (som er erkeeksemplet på feminint idiotimagasin) kan påpeke at J.Lo (født 1969) begynner å dra på åra, og at hollywoodkjendis x fortsatt er pen, selv om hun har blitt mamma. De unge kvinnene finner “Ditt Univers,” med overskrifter som Sexy Høst og SOS Selvtillit, sammen med intetsigende nyheter som “hvordan han bruker kondomet feil 30 % av tiden”. Jeg skjønner behovet for å slappe av, for å oppdatere seg på Mulberry Chic og hvem som er Sexy i Storbyjungelen – og jeg finner med stor entusiasme, en tospalters annonse for et nytt magasin i handelen nå: CosmoBody. Løp og kjøp ;-)

Kamille retter seg mot enda eldre kvinner. Man ser det på reklamene. Kamille har melk og kaker, og lettvinte middager, eller mer tid raskt – der Stella og Cosmo er på hudkrem, reiser, selvrealisering og Max Factor. Det er gjennomgående hud, styling, ansikt, og vekt – i alle magasinene – for ikke å snakke om sko, sko, og sko.

For å gjøre nisjemagasinene komplett, får de helt unge jentene magasinet Julia, som spesialiserer seg på kjendiser, mote, og gutter, og ikke nok med det, de helt yngste jentene, nesten fra før de lærer å lese selv, pepres med samme tendenser inn på (eksempelvis) Disney Channel. De får dubbede TV-serier med intriger, shopping, rikdom, gutter, og enda mer bitching og shopping. En av hovedpersonene i Disneys nye satsing, er den slemme Lexi Reed. Hun er den snille…

…Chynas største rival på Webster High. Chyna er kanskje ANT-enes leder, men Lexi er dronningen. Denne tenåringen er superpopulær og hun super-vet det! Hun er stjernen i alle teaterstykker på skolen, eller hun var det, frem til Chyna dukket opp!

Plottet vil vanligvis være snille jenter mot slemme jenter, der det er akspeptert at de snille jentene er så bitchy som mulig, så lenge de er bitchy mot de slemme rivalene. Det vil være en god moral på slutten av hver episode, men veien mot en god moral viser at bitching er lov. Ingen er fattig på TV. Det finnes ingen middelklasse.

Nå sier jeg ikke at mannebladene er bedre. Jeg har kikket gjennom FHM, Mann, og Alfa ved noen anledninger. Det er samme tendenser der. Korte kjappe nyheter, masse illustrasjoner, og  lite dybde i artiklene. Jeg tror likevel at opplaget for herre(gutte)magasinene er en del mindre – noe Alfa-konkursen kanskje viste. Hadde menn vært like selvsentrert som kvinner, ville det muligens vært synlig i tilbud på magasinfronten. Samtidig, vi trenger ikke klikke på eller kjøpe herremagasiner, fordi vi finner klikkene i nettavisene hver gang Triana dukker opp, eller Pupp er nevnt i overskriftene (illustrert).

Vi Menn har dumpet inn en uke her og en uke der – og jeg registrerer at bladet har blitt sidrumpa, og at Yan Friis fremdeles lever, etter et halvt liv som (Svar Oss) Søren i Det Nye.

Ok. Menn driver også med runking, men på en annen måte. Magasinene jeg selv leste (ja, leste!) for femten år (pluss) siden, Playboy og Penthouse eksmpelvis – hadde gode tekster og artikler også. Etter utløsning var det alltid interessante portretter, analyser og kronikker å lese.

Digresjon: Da jeg kjøpte amerikanske mykpornoblader, var kjønnsorganer i bevegelse sladdet med sorte klistremerker. Sladden ble klistret på av psykisk handicappede på arbeidstrening. De var altså de eneste i landet som fikk se disse kjønnsorganene bevegee seg. Limet på klistremerkene var altfor bra. Sannsynligvis departementsgodkjent.

Media er gjennomgående fordummende. Jeg aksepterer ikke helt påstanden om at kvinner og menn leser andre ting også. Det er den totale mengden idioti som fordummer. Jeg har lest kvinnebladene – som ikke helt klarer å skrive noe nytt, noe dypt, noe innsiktsfullt – som er i bakevja på slankeproduktenes skadevirkninger – kanskje fordi de er storannonsører.

Jeg tror alle magasiner – både for kvinner og menn – nå er basert på hvor man klikker mest på nett. Det gir et bilde, rett eller galt, av hva vi er opptatt av. Jeg tror kanskje vi hadde ønsket å være opptatt av andre ting enn det vi faktisk klikker på. Folk tar likevel minste motstands vei, akkurat som språket – der vi sier schole istedenfor kjole, fordi det er lettere – akkurat som i matveien, der vi velger kjappkarbo fremfor havregrøt (ref. den totale vektøkningen den siste generasjonen – til tross for alle slanketips i alle medier), akkurat som vi får de politikerne vi fortjener – fordi vi velger de kortsiktige løsningene, populismen fremfor langsiktigheten – fordi det er lett – fordi vi slipper å tenke.

Da er det kanskje ikke bare feminin ego-runking. Det gjelder kanskje oss alle. Det er likevel for sent for Cosmo-generasjonen. Mon tro om det er håp for de som leser Julia? De som ser Disney Channel?

Det er ikke sikkert de blir opptatt av is-smeltingen, før de står til under nesa i smeltet Grønlands-is.