Kanskje er det slik at vi forhåndsdømmer i Vågåsaken. Vi: ulvene og hyenene – vi som jager i flokk. Vi på twitter. Der vil også, heldigvis, være noen i utkanten av flokken som roper til oss at vi bør vente, at vi bør tenke andre tanker enn hva vi faktisk gjør.
“Forsiktig nå, ser dere hva dere gjør?”
Hvem som korrigerer, veksler. Det kan være meg en dag, en annen andre dager. Noen ganger løper vi med, andre ganger nekter vi å løpe.
Etterhvert som Vågå-saken utvikler seg, ikke i all sin gru – fordi jeg tror ikke det har vært så mye gru – men i all sin idioti – blir jeg selv mer og mer sikker på at jenta og ordføreren har hatt et forhold som ikke er et voksen/barn-forhold. Jeg kan ta feil, det kan dømmes “intet bevist” i forhold til kjønnslige aktiviteter – men ut fra hvordan media har presentert saken, ville jeg selv ment at det var overveiende sannsynlig at aktivitet har vært til stede.
Idioten er ordføreren. Den voksne.
Jeg husker å ha vært fjorten år en gang. Jeg visste alt om de voksnes hemmeligheter. Jeg husker å ha vært femten også, og sett på meg selv som moden og klok, hvor voksne mennesker var mine like, hvor mine sannheter var mere sann enn hos mennesker med et helt liv livserfaring. Jeg husker å ha manipulert voksne folk.
Jeg husker å ha vært utsatt for ei nesten femten år gammel jente i opprør, som tredveåring, som bar seksualiteten sin utenpå, som la på trøkk. Jeg skjønner at ungdom ikke alltid er uskyld. Jeg er helt sikker på at ei jente på fjorten, femten, seksten år kan kjenne glede, at hun mener seg voksen – man kjenner seg kanskje aldri så voksen som en femtenåring kjenner seg, uansett hvor gammel man blir. Selv var jeg aldri mer konge enn da.
Det er ikke hva det dreier seg om. Det er ingen formildende omstendighet at en unge vil, at en unge kjenner glede av en godt voksens emosjonelle og eventuelt fysiske oppmerksomhet. Jimmy Savile har etter sigende hatt seg med rundt 300 unge jenter. De ble berørt av fame. Kanskje noen likte det, oppmerksomheten fra en kjendis – kanskje noen følte glede – kanskje også lyst.
Det gjør det ikke mere rett.
Han rekrutterte publikum fra barnevernsinstitusjoner, husker jeg å ha fått med meg – “svake grupper” pr. definisjon. Svake grupper er i større grad “voksne mennesker” i egne og samfunnets øyne – fordi de oppfører seg annerledes enn kjernefamiliens barn, de som sitter foran tv’n med sine curries (i Norge; taco) på fredagskvelden. De kjenner de voksnes sannheter i større grad enn de beskyttede.
Vågå-ordføreren skulle være støtte for denne jenta. Han skulle være en voksenperson, fordi hun manglet denne farsfiguren i livet sitt.
Om han var bare en idiot som ble dratt viljeløst inn i et forhold med jentungen, eller om det var en villet handling – betyr ikke så mye. Det er galt.
At vi har såpass trøkk i media på denne saken er bra, hvis det virker preventivt – og hvis det finnes voksne folk som nå får opp øynene for hva de driver med – og slutter med det.
Det er ingen formildende omstendighet, at ungene føler seg bra i forholdet, at de eventuelt blir tilfredsstilt eller gir tilfredsstillelse.
Noen ganger har hyenene rett.
Meget bra innlegg Arthur. Dette mener jeg mye om, og jeg følger deg.
Uavhengig av hvordan bevismaterialet faller ut i denne saken, kan man som følge av egen erfaring se konturene av maktforholdet i denne relasjonen. Samme hvor idiotiske hans motiver i utgangspunktet var, så har ikke makten vært i balanse. Mannen er nok idiot, men det spiller ingen rolle. En grense er overtrådt. Slikt bare vet man.
Jeg liker de tre siste linjene.
En kommentar jeg har fått på Facebook, påpeker at mannen er en – eller skulle være en omsorgsperson. Dette dreier seg knapt om omsorg.
tro kan vi gjøre i kjerka:
http://www.aftenposten.no/meninger/Retten-kan-ikke-gjette-7032618.html
Jeg har naturligvis lest den.
Hvor mye indisier skal til, før noe blir sant. Vitneprov, sms’er – som bekrefter. En voldtekt uten annet enn påstand mot påstand, kun indisier – vil også ha samme utfordring. Er det nok indisier som støtter, kan det ikke da forekomme dom?
rettsprinsippet, som Eskeland redegjør veldig godt og pedagogisk for, er at tvil skal komme tiltalte til gode, og i denne saken er det veldig stort rom for tvil. det ser strengt tatt ikke engang ut til å foreligge indisier i forhold til det Øygard er tiltalt for.
det skulle likevel ikke overraske meg om han blir dømt. han er (selvfølgelig) allerede forhåndsdømt i store deler av media….
Jeg skjønner rettsprinsippet.
Jeg mener vitneprov støtter jenta, jeg mener sms’er støtter jentas versjon. Jeg finner ikke varaordføreren troverdig. Det er hva det dreier seg om i slike saker: troverdighet.
Jeg skjønner det kan finnes tvil, om den er “beyond reasonable doubt” er det opp til retten å avgjøre – og så får vi stole på at den tar en rett beslutning. Om den frifinner mannen; intet straffbart bevist (ift sex) – så får også jeg ha respekt for det.
Blir han dømt, så regner jeg med at han anker.
Han har likevel brutt en eller annen tillit, hatt et forhold til en jente, som er usunn?
jeg vet at du forstår rettsprinsippet. du er en klok mann, A. jeg tror de fleste nordmenn egentlig skjønner rettsprinsippet og også forstår hvorfor det er et viktig prinsipp å ivareta. problemet oppstår når prinsippet møter den vanskelige virkeligheten, som det har gjort i denne saken.
selv om han kanskje ikke har gjort det han er tiltalt for har ordføreren brutt tilliten til mange mennesker. han har feilet, enkelt og greit, men å feile er menneskelig og vi er derfor ofte villige til å tilgi mennesker som innrømmer sine feil og ber om tilgivelse. jeg tror dessverre mange vil ha vanskelig med å tilgi ordfører Øygard dersom han blir frifunnet.
Dette er en mann som enda ikke har bedt om tilgivelse. Må han kjennes skyldig for å be om den? “Men dette er jo bare,” sier forsvareren, “dette er jo ikke noe nytt”.
Vi er ofte villig til å tilgi mennesker som innrømmer sine feil og ber om tilgivelse. I slike saker er vi sannsynligvis mindre villig, og denne saken har mer trøkk i media enn noen annen lignende sak. For ham er det en dårlig kombinasjon, i tillegg til å ha et ansikt man ikke glemmer.
Det kommer ut juicy detaljer vi leser med en annen type nteresse, som fester seg – “ordførerens to elskerinner vitnet i dag” – og det er ikke ulovlig – det skjer hvem som helst – men det legger stein til byrden hans – i det offentlige rom.
Jeg blir ikke opprørt av denne saken. Jeg blir ikke opprørt av BBC-skandalen heller. Jeg må opparbeide meg en eller annen greie, “hva om mine unger?” – og det blir ikke annet enn en *tenkt følt* greie – men ut fra hva vi får presentert fra media, så rykker det alvorlig i rett/galt-muskelen.
Dette er årsaken til at de har spesialister til å velge ut juryer i USA. I en slik sak, ville forsvareren forsøkt å finne deg, men aktor ville lett etter meg.
han trenger selvfølgelig ikke kjennes skyldig for å be om tilgivelse. jeg hadde inntrykk av at han allerede hadde beklaget overtredelsene som er bevist – altså de ufine skype-samtalene – og bedt om tilgivelse for dem, men det er mulig jeg husker feil.
jeg har ikke sagt at jeg tror Øygard er uskyldig, jeg har bare sagt at det hverken finnes vitnebevis eller tekniske bevis for det han er tiltalt for, og da skal retten strengt tatt frifinne uansett hvor snuskete livsførsel enkelte mener han har hatt for saken ble kjent. jeg synes fortsatt Eskeland peker på et helt sentralt poeng.
Jeg kjøper denne (klippet fra NRK)
– Men man må være klar over at dommen teknisk sett bare går ut på at påtalemyndigheten ikke har klart å føre bevis for det tiltalen omfatter. Hva som er sant er en annen sak.
Ifølge Eskeland er det ikke uvanlig at det gjettes i norske rettssaler.
– Det skjer at dommere gjetter fordi de føler seg sikre. Ofte tror jeg de gjetter riktig og da blir det jo ikke noe justismord. Men hvis de gjetter feil, blir det et justismord.
det skal bli interessant å se utfallet. selv om Øygard er forhåndsdømt i media (og på nettet) så trenger selvfølgelig ikke tingretten å finne ham skyldig. uansett utfall vil vel saken sannsynligvis ankes til lagmannsrett og – avhengig av Høyesteretts avgjørelse i Birkedal-saken – muligens også ende opp i øverste rettsinstans.
Jeg har hatt litt anstrengt forhold til Klipp&Lim av tweets siden jeg selv måtte finne meg i tilsvarende. Når det er sagt, så er det altfor mange som har den holdningen, og jeg syns det er viktig at du tar opp temaet. Alt er galt i denne saken, og jeg har ofte tenkt at den som tok ut siktelse i saken ikke har gjort jobben sin fordi det burde omfatte så mye mer. Jeg er redd for at det ender med frifinnelse fordi fysike overgrep ikke kan bevises. Når DET er sagt…”hva skal egentlig til” for å bevise fysiske overgrep. Jeg tenker at i overgrepssaker bør reglene endres til at man kan dømme og vurdere straffeskyld selv om de fysiske bevisene ikke kan fremskaffes. Hvordan skal man ellers kunne dømme i en overgrepssak som går fra mange år tilbake. Vanskelig. Uansett utfall av saken, er alt galt i dette forholdet. Jeg skrev om mine tanker for et par uker siden. http://www.evacathrin.com/2012/10/skyldig.html
Flott og viktig innlegg.
@vinterjenta
når du skriver at man bør endre beviskravene i sedelighetssaker så tror jeg at du mener det godt, men det du hevder kan tolkes til at du mener at man skal kunne dømme mennesker basert på beskyldninger som ikke støttes av bevis.
hvis det er det du mener så er jeg sterk uenig. da er man svært nær rettstilstandene som hersket i Europa under hekseprosessene for fire-fem hundre år siden. da kunne man bli dømt på bakgrunn av rene beskyldninger. slik kan man ikke ha det i et moderne og sivilisert samfunn.