Vannet var akkurat så varmt at hun ikke kunne kjenne tisset sitt på innsiden av lårene. Hun så det sildret gule striper rundt føttene hennes, før de forsvant mot sluket. “Det er min dusj,” tenkte hun med seg selv, før hun rettet dusjstrålen mot dåsa. Det kilte litt. Hun skrudde på massasjedusjen. Så kilte det litt […]
Birøkteren og jeg – en roadmovie i seks deler
1 – Overtalelsen Posted on 17. februar 2013 by Arthur Birøkteren snakket som Tom Waits synger, når Waits synger på sitt groveste. I motsetning til Waits, kunne ikke røkteren legge smør på stemmebåndene. Det raspet hele tiden. Han hadde bare attåtnæringer. Han røktet bier attåt, slaktet gris attåt, og drev mink- og revefarm attåt. Jeg kjente meg litt i […]
Legg igjen en kommentar
Cato
Cato var ei svær bikkje. Svær og sort. Så var han klok, han ble sendt hjem med osloavisa når den kom klokka fem på ettermiddagen, likte å bære og passe tørr i kjeften. Han la VG fra seg på bakken foran seg, og så ulte han ”jeg er hjemme” sånn at fatter i andre […]
2 kommentarer
Dusj
Du skulle dusja oftere, Arthur. Den kommer etter at jeg har fortalt at jeg tenker i dusjen, og gjerne skriver det jeg tenker etterpå. Formuleringene i dusjen er aldri lik de som hamres ned på tastaturet, men grunntanken ligger der. Ofte mister jeg de mest geniale tankene i tiden mellom når vannet stenges og laptopen […]
19 kommentarer
Magesår
Jeg har lyst å fortelle denne historien om Kåre, Assad, og Fru Martinsen – folk som ikke har noe med hverandre å gjøre, annet enn at de bor i samme bygård, i samme oppgang. Assad og Kåre bor i tredje etasje. Fru Martinsen i femte. Nå har de jo noe med hverandre å gjøre, fordi […]
8 kommentarer
Den tiden det tar (Om avviklingen av et forhold)
– Et forhold tar den tiden det tar, Josef. Budskapets avsender er smartere enn hva han selv vet. I den tiden det tar fra et forhold begynner, og til det slutter – finner man tiden det tar fra noen bestemmer seg til å avslutte forholdet, og til det er avsluttet. I løpet den tiden det […]
8 kommentarer
I melankoli – et godt sted å være
En sen 2007-tekst, før jeg lærte å skrive bedre
7 kommentarer
Puch
”Se på Arthur, han vrikke med ræva!” Det er Torgeir og den ni måneder og femten minutter yngre broren Pål, som definerer hva som er in lenge før ordet er oppdaget. Det er kombisykler som er in i 1974. Torgeir har bestemt, og Pål har istemt. De har kombisykler med horn på styret og to […]
3 kommentarer
Lukten av stearin i minusgrader
Det kom noen snøfiller på taket i sjette, i Avinor-bygget i krysset Holbergsgate/Wergelandsveien. Jeg tenkte faen mens jeg tok et drag av en ulovlig Marlboro. Det blir noen sånne i løpet av uka. Det kom altså noen snøfiller etter en ellers god dag, hvor jeg har forsøkt å gjøre byen i rullestol i forbindelse med et […]
4 kommentarer
Rødstrupen synger lavere på landet
Jarle er ekspert på fugler, og så er han god å skrive. Jarle forteller at når vi skriver, så skal vi ikke skrive fugl eller fisk, vi skal skrive hvilken fugl og hvilken fisk. Det gir spenst og troverdighet. Så synger denne ene rødstrupen, og den andre svarer og Jarle får hjemlengsel fordi de har […]
2 kommentarer
Nattesvette (Om å våkne og tro man har drept noen)
Han bråvåknet av en klisjé. Kaldsvettet. Det kunne stoppet der, ordene står alene, en litt ustø dramatisk seksordsnovelle hvor leserenkan fylle inn sitt eget drama, sin overgangsalder eller sin frykt. Istedenfor stopper det her. Og begynner slik et annet sted: Jeg våknet av at jeg kaldsvettet. Er ikke det en klisjé? “Jeg kaldsvettet”. Drømmer er […]
2 kommentarer
Igjengrodd
Det blir gjerne små poengløse tanker, fra et lite og trivielt liv. Hun tok halvannet sete bakerst i bussen, og det var et halv igjen, og jeg presset likevel min egen en og en kvart ræv nedimellom på det nesten ledige setet. Før i tiden hadde bussene hyller til å legge baggasje i. En halv […]
Legg igjen en kommentar
Arthur møter Tore Tvedt
Inspirert av en diskusjon på Forfatterbloggen.no – i kjølvannet av David Irvings besøk (eller ikke) på Litterarurfestivalen på Lillehammer.
Legg igjen en kommentar
Kommentarer